 |
| Don Maria er queros-sjaman fra Peru. Bildet er tatt fra et Norgesbesøk i 2008 der hun holdt kurs og tok imot personlige konsultasjoner. Mitt besøk hos Don Maria var en Coca-reading etterfulgt av healing. Jeg argumenterer i denne teksten for at kirkens svekkede posisjon i samfunnet har gitt fruktbar jord for alternative spiritualiteter. Dette kommer til uttrykk blant annet gjennom en revitalisering av sjamanisme og jeg vektlegger da spesielt samisk religion. |
Hekseprosesser har sitt utgangspunkt i en teologisk lære (demonologi) som oppstod blant filosofer, jurister og teologer på 1500 tallet. Personer som ble mistenkt for skadetrolldom kunne risikere å bli straffet. I verste fall ble de brent på bålet eller halshugd. Forskere er enige om at 40-50 000 hekser ble dømt til døden i Europa i perioden 1450-1750, omkring 300 av dem i Norge. Samenes sjamanisme ble slått hardt ned på under fornorskningsprosessen. Med Thomas Von Westen i spissen tok kirka et oppgjør med denne "djevelske" praksisen i Finnmark.
Med årene har kirka mistet sin autoritet. Dette ser ut til å ha gitt fruktbar jord for såkalte New Age-aktiviteter. Dette inkluderer en revitalisering av den samiske spiritualiteten. Jeg har selv vært deltagende observatør ved flere alternativmesser i Norge de siste årene og deltatt på en rekke lignende aktiviteter. Selv om det er en brutt linje mellom datidens noaider (samiske sjamaner) finner man fragmenter fra deres praksis i nåtidens New Age. Trommereiser med runebomma, spåing i kaffegrut og healing er noen praksiser som ser ut til å omfavnes med stor fasinasjon av 2011 utgaven av Ola Nordmann. Hva skyldes dette? Vel, svaret er nok av meget kompleks karakter, men jeg vil i denne teksten forsøke å resonere med den norske antropologen Fredrik Barths teori.
Heksa og Tomatmannen
I "Økonomiske sfærer i Darfur" beskriver Barth et økonomisk system der øldugnader spiller en sentral rolle. Man dyrker hirse som brukes til å brygge øl, og øl serveres på dugnader for å få ulike jobber gjort. Vanligvis for å bygge hus. Hirse og øl var ikke i en økonomisk sfære. Så slo Tomatmannen seg ned. En oppfinnsom araber (kom fra utenfra) som skulle vise seg å bringe med seg nye tanker. Istedet for å bygge hus inviterte han øltørste aktører for å dyrke tomater. Siden tomater var i en økonomisk sfære kunne han dermed konvertere nærmest gratis arbeidskraft til egen økonomisk vinning. Altså Tomatmannen var en nytenker som gjennom valg og handling rørte ved de allerede eksisterende kulturelle kodene i samfunnet. Dette skapte reaksjoner fra samfunnet: man nektet jord til fremmede og dugnadene tok slutt. Kan denne empirien ha paralleller til hekseprosessene? “Noen mener at den typiske heks var en opportunist i sitt nærmiljø, hvilket medførte at hun pådro seg fellesskapets uvilje” (Alm og Blix Hagen 2001 i Ottar, s.4). Entreprenørskap forutsetter nytenkning og følgelig brudd på eksisterende normer. Dette er vanligvis ikke særlig populært blant tradisjonalister (som man kan anta kirkens menn var, spesielt overfor kvinner som utgjorde omkring 80 prosent blant de dømte “heksene”). Trolldomsprosessene kan derfor, slik jeg ser det med Barths briller, være en feedback på valg tatt av kvinnelige entreprenører (for å maksimere verdi for kirka og de aktørene det måtte angå.) Jeg vil fortsettelsen forsøke å forstå fremveksten av alternative spiritualiteter i lys av Barths valgmodell.
Valgmodellen og fremveksten av New Age
Barths valgmodell er et glimrende verktøy å tenke med og jeg argumenterer for at vi kan forstå de religiøse endringene vi er vitne til gjennom hans modell:
Aktører tar valg utfra sitt verdensbilde, sine verdier. Her tar jeg utgangspunkt i den samiske naturreligionen. På valgsituasjonen ligger muligheter og begrensninger. Vi kan forestille oss hvor begrensende kirkens sanksjoner var på noaiders og samer forøvrig sine valg i praktisering av sin religion. Om feedback på tromming var at du blir bundet på en stige og kastet på et bål er det lett å forstå at samisk spiritualitet ble underkommunisert i møte med kirkas verdier (som anskuet samiske praksiser som djevelens verk). Sjamanismen var muligens også truende for kirkas makt, for som valgmodellen sier fører aktørers valg til feedback fra folk. Sjamanismen kunne da blitt en farlig konkurrent til kirka. Vi må også forstå at kirkas valg også baserer seg på en maksimering av verdi (og begrensning av tap) ut fra deres verdensbilde. Intensjonene kan ha vært både og bekjempe "djevelskap" og få fler tilhengere.
Sekulariseringen av vesten har ført til nytt sosialt bilde. Som sagt ser det ut til at kirkens tap av autoritet har gitt fruktbar jord for alternative spiritualiteter til å gro. Jeg hevder at dette er et resultat av at kirken har mistet sin makt og at aktørene har mangfoldige muligheter i valgsituasjonen. Man blir ikke lengre sanksjonert med harde straffer. New Age, mener jeg, genererer "hipness" og subkulturell kapital (skiller seg fra mainstream) for å bruke Sarah Thorntons begrepsverden. Dette kan man i høy grad takke populærkultur generelt og kanskje TV-serier spesielt. Forøvrig kan man slå fast at Frazers syn på magi som et tidlig stadium av religion ikke var en korrekt slutning.
Jeg har forsøkt å vise prosesser hva angår religiøst liv i Norge fra hekseprosessene på midten av 1400 tallet og frem til idag. Siden dette er et tema som er like bredt som dypt er jeg ydmyk for at jeg kan ha tatt analytisk feil. Jeg føler allikevel at perspektivet jeg har lagt på tema er både relevant og en fruktbar måte å analysere på. Jeg mener også med denne teksten å vise anvendbarheten i Barths teorier i å forklare endring i samfunnet.
Kilder:
Barth, Fredrik 1994. Manifestasjon og prosess. Oslo: Universitetsforlaget.
Eriksen, Thomas Hylland. 1998. Små steder - store spørsmål: Innføring i sosialantropologi. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget
Hem, Hans-Einar 1999. Jeg gikk på "Bergensskolen": Gjenlesing av ´Models´ i jakten på faglige røtter." Norsk Antropologisk Tidsskrift 10 (1):37-52. 15 s.
Thornton, Sarah (1997 [1995]): "The Social Logic of Subcultual Capital", i Ken Gelder og Sarah Thornton (red.): The Subcultures Reader, London: Routledge. s.200 - 213 (14)
Tidsskriftet Ottar nr.1 2001
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar