Appadurai vektlegger det forestilte som sosial praksis. Våre forestillinger om verden ligger til grunn for handlinger. Vi bruker det kjente (tidligere erfaringer) for å begripe det ukjente. Mange mennesker ønsker for eksempel å komme til Norge. Deres erfaringer imøtet med deres forestillinger om Norge gjør at de ønsker å komme. Altså, det forestilte som sosial praksis.
Appadurai foreslår 5 dimensjoner som bidrar til flyt av ideer og informasjon. Disse spiller inn på vår forestillnger om verden:
Ethnoscape:
Bevegelse i verden. Mennesker krysser landegrenser og kulturelle grenser. Eksempel: turisme, flyktninger, migranter.
Technoscape:
Global teknologi.
Financescape:
Globalt økonomisk system.
Mediascape:
Radio, tv, aviser osv. Et eksempel kan være hvordan man får forestillinger om et annet land gjennom nyhetene. Man danner seg et bilde uten å ha vært der. Et annet aspekt ved mediascape er at enkelte nasjoner har agendaer for hvordan forestillingsverden de ønsker borgerne skal ha. Et ferskt eksempel på dette er at Kina stengte CNN og BBC under fredsprisutdelingen 2010. Utfra landets kultur vil man også få ulike vinklinger. Norske medier og arabiske medier vil sannsynligvis ha ulike perspektiver på terrorisme.
Ideoscape:
Flyt av ideologier. Ofte er skapt av stater. Kapitalisme, nasjonalisme og kommunisme er eksempler på dette. Ideoscape har stor sosial innflytelse.
De ulike landskapene er ofte vevd sammen. Når en thailandsk kvinne gifter seg med en norsk mann og flytter til Norge er det ethnoscape. Dette kan være et resultat av interaksjon over internett (technoscape). Når den thailandske dama kommer til Norge sender hun penger hjem til familien (financeskape). I tillegg er hun buddhist og mannen blir interessert i ideen om karma og reinkarnasjon (ideoscape).
Dette eksemplet var ikke Appadurai, men min fortolkning og anvendelse av hans teori. Vi ser gjennom eksemplet hvordan begrepene kan brukes til å forklare flyt av personell og informasjon av ulik karakter. Appadurais -scapes er landskaper som mennesker i en globalisert verden forholder seg til og som påvirker vår forestilling om verden.
Kilde:
Appadurai, Arjun “Disjuncture and Difference in the Global Cultural
Economy”, i Inda, J. X and R. Rosaldo The Anthropology of Globalization,
Blackwell Publishing, 2002 (20 s.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar