Louis Dumont: Hierarchy, Status and Power: The Castsystem and its Implications

Louis Dumont er i denne artikkelen opptatt av kastesystemet i India. Dette er min fortolkning av teksten.

Først er det relevant å bemerke at Dumont var strukturalist. Det vil si at man søker å finne systemer/strukturer bak "virkeligheten". Disse er ikke observerbare strukturer som bidrar til å forklare fenomener i verden.

Først på 50 tallet gjorde man grundige feltarbeid på indisk landsbyliv med fokus på kastesystemet. Før dette var det indologer (språkvitere) som hadde særlig kunnskap om India, men antropologiske feltarbeid kastet nytt lys over det man visste om kaste. Det forelå masse data om kastesystemet- Dumont ville strukturere og teorisere disse. Selv gjorde han feltarbeid i Tamil Nadu.

Dumont vektlegger at det indiske samfunnet har en lang historisk tradisjon, og at denne kan være vanskelig å begripe på et feltarbeid. Dumont forelår at nøkkelen ligger i å studere skrifttradisjonen. I hinduenes hellige tekster, Vedaen, vi finner ideen om varnaene, det som idag danner grunnlaget for kastesystemet:

1.Brahminer (prester)
2.Kshatriya (konge, krigere)
3.Vaishya (bønder, handel)
4Shudra (tjenerskap)
Daliter (urørbare)

Disse ligner slående Dumezils 3 funksjoner fra gamle Europa med filosofene på toppen etterfulgt av konge/krigere og bønder/produsenter. Dette inviterer til diskurs om diffusjon (kulturspredning). Mye tyder på at indiske tradisjoner er påvirket av europeisk invasjon. Det sentrale verket Bhagavad Gita er også konservativ i synet på kastene: det er bedre å utføre sin plikt dårlig enn en annes plikt bra.

Poenget her, slik jeg fortolker Dumont, blir at om vi skal forstå kaste, må vi forstå helheten. Inkludert den historiske konteksten vi finner i skriftene. Disse har hatt stor innflytelse på det hierarkiske lagdelingen i India. I motsetning til vestlig lagdeling der man ser på individets inntekt, yrke o.s.v, er man i India opptatt av mennesket i kosmos.

Derfor kan det se ut som Dumont legitimerer kastesystemet i India. Han skiller seg i debatten på 60 tallet om kaste i India, og representerte en kritisk røst. Til tross mye kritikk, gjorde Dumont et pioneerarbeid man ikke kan forholde seg nøytral til i studien av India.

En av Dumonts skarpeste "motstandere" er Berreman. Berreman mente Dumonts syn på kaste var brahminers syn på kaste, mens Berreman selv havner i Dumonts kategori for dem som ikke har "skjønt det".

Kilde

Dumont, Louis: "Hierarchy, Status and Power: The Caste System and its Implications." I in; Dipankar Gupta (red): Social Stratification (op.cit) s. 471-491, 1991 (1970)