Khare, R.S.: Prestations and Prayers: Two Homologous Systems in Northern India

Bønn og ofringer er å sette en guddommelig kraft i gjeld. Jo mer man underkaster seg, jo mer forventer man å få tilbake. Det bygger på et ta-og-gi prinsipp som i samfunnsvitenskapen kalles resiprositet. Bildet er fra Dalai Lamas tempel i Dharamsala. Foto: Frank Hansen

 Khares artikkel beskriver resiproke sytemer i en religiøs kontekst. Dette er min fortolkning av teksten.

Khare er inspirert av Mauss`bok "Gaven" som tar for seg resiprositet. Kort sagt sier teorien om resiprositet at en ytelse krever gjenytelse. Mottakeren står derfor i gjeld til giveren inntil tjenesten er "tilbakebetalt". Studien av resiprositet kan brukes i mange kontekster. Jeg synes vinklingen Khares gjør her er veldig interessant.

Bønn
Ved bønn opprettes en relasjon mellom mennesket og "gud". Enten man yter ved å underkaste seg eller gi gave/ofring forventer man noe tilbake fra den kraften man tilber. Det kan være at man ber om god helse, lykke eller økonomi. I enkelte retninger innenfor mahayana buddhismen er målet å bli en bodhisattva, en som har oppnådd Nirvana men som blir igjen for å hjelpe andre å nå samme målet. For å nå dette målet må man ha tro og tillit til en bodhisattva. Altså en relasjon mellom menneske og "gud" der ytelse og gjenytelse spiller en sentral rolle (min empiri, ikke fra Khares artikkel). Khares er spesielt opptatt av "Hindu-samfunnet" og ideen om bhakti (kjærlighet til Gud). Å overgi seg til guddommen kan resultere i at man nuller ut karma og når moksha (bryter ut av hjulet av fødsel/død. Sjela "atman" blir ett med Brahman, som en dråpe i havet). Dette ligner Mahayana buddhismens ide om Bodhisattvaen som nevnt over.

Tiggeren
Et annet eksempel er tiggere man møter på gata. Jo mer dem underkaster seg, jo mer forpliktet føler man seg til å gi.

Guruen
Det samme prinsippet gjelder mellom guru og disipler. Underkastelse og/eller gaver forventes å bli reflektert i form av visdom, healing eller andre verdier man måtte ønske i sitt liv.

I 2009 besøkte jeg Vailankani, et delt helligsted i Tamil Nadu (India) der folk kommer for å få healing av Jomfru Maria. Man kjøper små plater med bilder av den kroppsdelen man ønsker å helbrede. Disse platene kommer i ulike materialer (gull, sølv) og i ulike prisklasser. Platene gis til guddommen. Ideen er jo mer man gir, jo mer helbredende kraft kan man forvente å få tilbake.

Hovedpoenget til Khare, slik jeg tolker teksten, er at ytelser, enten det er politisk, øknomisk eller religiøs kontekst, har en felles logikk i indisk kontekst. Det bygger på et ta-og-gi-prinsipp.

Kilde:

Khare, R.S.: “Prestations and Prayers: Two Homologous Systems in Northern
India”. In; Kenneth David (red): The New Wind. Changing Identities in
South Asia (op. cit.), s. 105-131, 1977 (27 s.)