Diane P. Mines: Hindu Nationalism, Untouchable Reform, and the Ritual Production of a South Indian Village

Tema for denne artikkelen er kaste i India. Dette er min fortolkning av teksten.

Empirien er fra Yanaimangalam, en landsby med omtrent 1700 innbyggere i Tamil Nadu.

Situasjonen i landsbyen hadde en klar undertrykkende karakter. Dette kommer til uttrykk gjennom en rekke symbolske handlinger:

• lavkastenes boliger ble plassert mot sør der demoner og spøkelser holder til, mens høykastene mot nord som symboliserer renhet.
• innsamling av penger til det lokale templet gjaldt bare de øverste kastene. Dette førte til ekskludering av lavere kaster og daliter (de urørbare). Mines bruker "S.C." (Schedueled Caste) om denne gruppen. Ikke bare ble man ekskludert i religiøse kontekster, men også fra landsbyen: betaler du ikke skatt, er du heller ikke en del av landsbyen.
• i religiøse prosesjoner blir gudinnen båret gjennom landsbyen. Bevisst legger man ruten innom høykastenes strøk og ikke dalitenes boligområde.

Dette er klare strategier for å ta avstand fra lavere kaster. Dette er en tendens i spørsmålet om kaste i India: trykk nedover og press oppover. Og press oppover er nettopp det som kommer til å forandre landsbylivet i Yanaimangalam:

• Religiøst opptog og festival: lavkastene laget egen festival inkludert et religiøst opptok med strategisk rute. Festivalen hyllet Panaiyatiyan, en lokal gudinne som var felles for alle i landsbyen. Prosesjonen (religiøst opptog) ble lagt innom høykastenes gater. Fordi at gudinnen var felles måtte også dem vise respekt. Høykastene kunne selvfølgelig heller ikke sabotere, slik dem tidligere hadde gjort. Panaiyatiyan ble også et symbol på likhet. Slike type ritualer er en måte å vise sosial rang på.
• Storhet: lavkastene hadde samlet inn mye penger for å vise storhet under festivalen. De hadde restaurert og pyntet helligdommen. De hadde også leid inn kjente artister og et lydsystem som nådde langt. Folk fra hele landsbyen og nærliggende steder kom for å se.
• Strategisk plassering av helligdom: lavkastene plasserte helligdommen ved den eneste veien som går til landsbyen. Alle som skulle til landsbyen, inkludert høykastene måtte forbi det hellige stedet. Som alle andre hellige steder måtte man også vise respekt, og det for et sted der dalitene hadde kontroll. Det var også ritualer der forbispaserende måtte vente- noe dalitene ofte må gjøre på grunn av sin lave rang. Dette ble symbol på likhet.
• Ambedkar: bilder av Ambedkar, en nasjonal helt som kjempet for daliters rettigheter, ble brukt som kraftfulle symboler på at man ønsket endring i landsbyen.

Dette er en kort oppsummering av de tiltakene som dalitene gjorde i landsbyen. Det skulle vise seg å forandre situasjonen for lavkastene på stedet. Artikkelen av Mines viser hvordan høykaster presser ned for å holde sin posisjon og lavkaster/daliter presser opp for å forbedre sine liv. Gjennom strategiske valg har vi sett hvordan både lav og høy har forsøkt å maksimere sin egen verdi.





Kilde:

Mines, Diane P.: “Hindu Nationalism, Untouchable Reform, and the Ritual
Production of a South Indian Village”,  American Ethnologist 29 (1): 58-
85, 2002 (28 s.)