Larsen, Anne Kathrine: Diskurser om utvikling i Malaysia

Utvikling i Malaysia hviler på en ide om at villmark hugges ned og erstattes med menneskeskapte konstruksjoner. Fysisk utvikling som skyskrapere blir et synlig bevis på at Malaysia er et utviklet land. Regjeringen har gjennomført flere prestisjeprosjekter som Twin Towers (Petrona Towers) som med sine 403 meter var verdens høyeste bygg da de ble bygd i 1998. Foto: Frank Hansen

 I artikkelen tar Larsen opp diskursen om utvikling i Malaysia. Dette er min fortolkning av forfatteren.

Larsen viser diskursen om utvikling i Malayasia både fra et offentlig perspektiv og fra landsbybefolkningens. Det ser ut til å være bred enighet om at utvikling er noe man ønsker. Larsen sier at det er forbindelse med vestlige ideer om utvikling, men at det også er forankret i lokale tankemåter.


Landsby (kampung) vs jungel
Et sentralt syn på utvikling er kontrasten til jungel. En kampung, landsby, er et sted der jungel er ryddet. Jungelen er ansett som noe farlig. Et sted der ånder bor. Må bekjempes eller overvinnes. Denne tanken samsvarer med offentlige utviklingsplaner på landsbygda. Nedhugging av trær erstattet med menneskelige konstruksjoner som veier, offentlige bygg og skyskraper er grunnleggende for hva malayerne forbinder med utvikling.

Historie og nåtid forbundet
Den historiske konteksten er viktig å forstå i spørsmålet om malayerenes ønske om utvikling i dagens Malaysia. De har historie som koloniland og har vært økonomisk underlegne. En utenlandsk lærebok uttrykte for noen år tilbake at malayere bodde i toppen av trær. Dette er en historie som har blitt et symbol på negative misoppfatninger av Malaysia. Det å oppfattes som "tilbakestående" blir veldig sensitivt og forklarer nok engasjementet om å utvikle seg. Bygg og infrastruktur blir fysiske beviser på at Malaysia er utviklet (kontra tilbakestående).

Statens kampanjer
I tillegg til synet på rydding av jungel som noe positivt, bidrar statens kampanjer til at utvikling iform av fysiske konstruksjoner er forbundet med stolthet og identitet. De som er ansvarlige for å sette utviklingsplanene er under press. Fysiske konstruksjoner er synlig tegn på at det skjer noe. Fokus på fysiske prosjekter, prestisjeprosjekter og økonomisk vekst har gått på bekostning av menneskene i samfunnet. Det har blant annet blitt bygd veier og offentlige bygg som nærmest har stått ubrukt.

Motstand
Det er en del kritikk av Malaysias utvikling: urbefolkningens, orang aslis fremtid, nedhugging av skog som miljøsak og underkommunikasjon av menneskers rettigheter. Kritikere av Malaysias utvikling blir ansett av regjeringen som utidig og som et forsøk på å forhindre landets økonomiske vekst. Det legges vekt på Malaysias kollektive tradisjon fremfor vestlige individualistiske verdier (dette ser vi forøvrig også i Kina og kom spesielt til uttrykk ved Nobels Fredspris 2010. Dette er ikke fra Larsens artikkel).

Verdier
Forestillingen knyttet til utvikling i Malaysia har vært rydding av villmark og oppretting av menneskelagde konstruksjoner. Altså fysiske aspekter ved utvikling. Folk diskuterer også ideer om helhetlig utvikling der livskvalitet og åndelige verdier settes som det endelige målet. Landsbybefolkningen nevner at "dagens ungdom" mangler omsorgsidealer (noe mange sikkert kjenner  igjen fra Norge?)

For å kort oppsummere: landsbyboere og regjering deler forestillingen om at utvikling handler om å rydde skog og erstatte rommet med menneskeskapte strukturer. Det "utviklede" er bedre enn det "ikke enda utviklede". Ved kampanjer oppnår regjeringen å lade landet og folks indre verdener med en følelse av stolthet.



 Kilde:

Larsen, Anne Kathrine: “Diskurser om utvikling i Malaysia”, i Norsk 

antropologisk tidskrift nr. 1-2, 2002 (13 s.)