Diskursen om kaste

På 50 tallet ble det gjort en rekke studier av kaste i India. Dette har ført til en rekke diskurser om hva kastesystemet egentlig er og hvordan det påvirker folk i samfunnet.

Er kaste legitimt? Kan man bruke et vestlig perspektiv i studien av kaste? Finner vi kaste andre steder enn India? Er det forskjellig syn på kaste blant høy og lav kaster?Er kaste et spørsmål om dominans eller er det et annet verdensbilde?

Jeg vil i denne artikkelen vise noen sentrale bidrag til debatten.

Srinivas:
publiserte monografi fra Tamil Nadu i 1952. Srinivas er opptatt av de gamle sanskrit tekstene. Brahminene representerer tekstenes ideer i samfunnet. Brahminene ser det som sin rolle å sivilisere andre indere etter denne modellen. Andre kaster bruker brahminer i ritualer samt kopierer deres kultur. Resultatet er at stadig flere indiske grupper blir influert av en brahminsk kulturell hovedstrøm basert på de gamle sanskrittekstene (som Vedaene). Sanskritiseringsprosessen går hovedsaklig ut på at lavere kaster kopierer de høyere kastene med makt. Dette ligner forøvrig på Bourdieu som hevder småborgerskapet kopierer borgerskapet, den herskende klasse.

Bailey: 
På slutten av 50-tallet bidro Bailey med et nytt perspektiv. Han fokuserte på kasteklatring. Ved å lykkes med ulike strategier kan en kaste forbedre sin posisjon i samfunnet. Bailey viser til hvordan økonomisk endring ligger til grunn for økt rang. Man kan leie brahminer og gjennomføre kostbare ritualer. Man kan også klatre ved å kopiere brahminenes kultur som for eksempel kan innebære å bli vegetarianer. Bailey tar derfor utgangspunkt i sanskritiseringsprosessen og fokuserer på strategier for å bedre sin posisjon, et perspektiv som er inspirert av Fredrik Barth.

Mayer:
I 1960 kom Mayer med en av de grundigste landsbystudiene i India. Mayer fokuserer på dominante kaster og hvordan allierte kaster står i et gjensidig avhengighetsforhold til den dominante. Dette brukes som en mobilisering for politiske valg. De allierte kastene følger en modell for sanskritisering (kopierer den dominante kaste), mens gruppen som faller utenfor søker andre modeller. Dette kommer spesielt til uttrykk i skillet mellom kjøttetere og vegetarianere. Mayer viser at rangforskjell i landsby er et spørsmål om interaksjon (samhandling). Det ligger koder for hvem kan spise med, hvem man kan røyke med og hvem man kan motta mat fra. Han viser også at landsby ikke kan studeres separat, men er en del av en større helhet.

Louis Dumont:
En av de mest sentrale bidragsytere i debatten om kaste er Dumont. Dumont understreker viktigheten av et holistisk blikk i studien av kaste. Den hierarkiske lagdelingen er et unikt system, hevder Dumont, som vi kun finner i India. Systemet er begrunnet i hinduismens tekster Vedaen og plasserer mennesker inn i en kosmisk orden der alle har sin rolle i en større helhet. Vestlig blikk på kastesystemet blir derfor mangelfullt, og Dumont kritiserer bl.a Berreman og Fredrik Barth for nettopp dette. Aktørperspektiv er basert på et individualistisk verdensbilde og lar seg ikke overføre til en indisk kontekst. Den amerikanske og franske revolusjonen har ført til individualiserte verdensbilder der selvet skapes i møte med vesten. Slik er det ikke i India, hevder Dumont. Der vi i vesten finner individualismen og det egalitære, finner vi i India holisme og hierarki. Dumont plasserer kastehierarkiet rundt to hovedpoler: Renhet og urenhet. Verdier som omslutter hele systemet og ideene rundt hierarkiet. Brahminene er øverst, nærmest gudene, mens lavere kaster er nærmere demonene.

McKim Mariott:
Tilhører Chicagoskolen som var bl.a var opptatt av symbolsk interaksjonisme. Dette kommer tydelig frem i Mariotts arbeid på 60 tallet. Der Dumont viser fellestrekk ved kastesystemet, finner Mariott store variasjoner: det er ulike antall kaster og uenighet om når de skal rangeres. Nord og sør India er forskjellig. Han viser også, som Mayer, store forskjeller mellom vegetarianere og kjøttetere. Rangforskjeller kommer til uttrykk i samhandling, og da spesielt i forbindelse med måltider. Mariott ligner Dumont på det punktet at mye av antropologien er vestlig kategorisering av "virkeligheten".

Beteille:
Beteille hevder at kastesystemet ikke er unikt for India. Han viser til ideer i amerikanske sørstater der relasjonen mellom kvinner/menn og svarte/hvite har likhetstrekk med det indiske kastesystemet.

Berreman:
Berreman er en kritiker av Dumont. Hovedkritikken er at Dumonts syn på kaste er brahminers syn på kaste. Berreman tar Daliters side og viser deres perspektiv på det sosiale hierarki. Daliter, hevder Berreman, ser ikke kaste som legitimt, men undertrykkende. Berreman viser ulike strategier daliter har for å unnslippe den stigmatiserte identiteten som "urørbar" og "uren".

Fredrik Barth:
I Swat, nord Pakistan, finner Barth et lagdelingssystem som ligner det indiske kastesystemet. Barth definerer systemet som kaste og blir med det en kritiker av Dumont som hevder at dette er et hindufenomen unikt for India. Dumont mener Barth tar analytisk feil og at den metodologiske individualismen med bruk av status/roller ikke er anvendbar i holistiske samfunn.

 Ingen som studerer kaste i India kan stille seg nøytral til Louis Dumonts arbeider. Selv om Dumont har blitt kritisert fra ulike hold må arbeidet regnes som et pioneerarbeid. Debatten om kastesystemet skiller seg "før og etter Dumont" og "med eller mot Dumont".

Kilder:

Tambs-Lyche, Harald: “India og Sør-Asia”. I; Signe Howell og Marit Melhuus
(red): Fjern og Nær. Oslo: Ad Notam Gyldendal 1996 (1994), s. 352-378
(27 s.)